Føler du en trang til bekreftelse og «godkjennelse»?

Av Jan Otto Hovda - 15. april 2016

Det er så altfor mange som må ha bekreftelse av de rundt seg på alt de gjør! Om det er hvordan de skal kle seg, hva de skal studere, hvilke gutter/jenter de skal date, hvem de bør høre på, hva de skal jobbe med, om det de har gjort er bra nok, eller til og med om meldingen de skriver er «kul» nok til å sendes; de MÅ de ha bekreftelse fra noen andre først! 

Det er helt naturlig å søke bekreftelse, men noen ganger går det for langt! Det er ikke godt å føle at man ikke kan ta et endelig valg på egenhånd. Trangen til at noen må «godkjenne» det er så stor hos mange, at det tærer på hele livskvaliteten!

Dette henger sammen med selvbildet og selvtilliten vår. Om hvor trygg vi er på den vi er. Om vi er i kontakt med kjerneverdiene våre. Om vi har tenkt over hvilke standarder vi har til oss selv. Og det handler også om hvilke overbevisninger vi har om oss selv.

…Er jeg god nok? Er det jeg gjør bra nok? Er du sikker? Men hva om? Hva tror du han tenker? Hva tror du hun kommer til å si? Men hva synes du? Kan jeg gjøre det? Hva skal DU gjøre? Kler jeg dette antrekket? Er du heeelt sikker? Er dette teit? 

Dette er typiske spørsmål slike personer vil stille seg selv og de rundt seg. Bare negative og stagnerende spørsmål. Spørsmål som ikke gjør stort annet enn å få dem til å se mindre ut, og ikke minst føle seg mindre. Mye mindre enn det de egentlig er! Dette er typiske «fyfy-spørsmål», spør du meg! Jeg ville aldri stilt slike spørsmål! For mange er dette helt hverdagslige spørsmål som de stiller hele tiden – uten å tenke seg om! De kommer rett og slett automatisk!

DET SKREMMER MEG! At så mange, dag ut og dag inn, år etter år, stiller slike spørsmål; bekreftende spørsmål. Uten noe som helst form for endring! 

selvstendig

Det som på den annen siden gjør meg glad, er at jeg ser at vi er i ferd med å endre oss! Hele verden er i endring! Alt er mye mer opplyst – uheldig og heldigvis. La oss ta for oss den heldige delen – pleeease, hehe! Flere og flere ser verdien i å utvikle seg selv – ja, til å lære om selvutvikling. Gevinsten av å utnytte alt det de har innebygd; til å presse grenser, til å gå ut av komfort-sona, til å møte nye mennesker, til å lære om nye tema, og ikke minst til å tro på seg selv (endelig!) – hvorfor tok det så lang tid?

Jeg tror at nå som alt er så åpent – med media altså, så blir flere og flere inspirert av de som «klarer» det! De som gjør det bra av å være akkurat den de er! Jeg tror flere får troen på at det faktisk går an å elske seg selv! Ja, det er lov altså! Selv om det høres veldig rart ut for mange av dere, hehe;-) Det er så fint at så mange velger å være så åpne som de er! De er ekte og sårbare, de viser hvordan livet virkelig er! De snakker om følelser, angst, redsel, lykke, tap, metoder som funker og metoder som ikke funker, kjærlighet, trygghet – alt dette for at DU skal kunne lære noe av det! For at DU skal kunne sitte hjemme å se at det ikke er så farlig å være ekte. Å kjenne på følelser. Å være redd. Å være forelska. Å være usikker. Det er helt OK! Nei, ikke bare OK – det er LIVET! Det er slik det SKAL være!

Hvordan kan man slutte med det sørens bekreftelses-behovet, da? Slutt! Stopp! Ikke gjør det mer! …Er det virkelig så enkelt? Svaret er både ja og nei. Ja, fordi det er jo slik du slutter med noe; ved å ikke gjøre det lengre. Nei, fordi det tar tid og det er en indre reise man må gjennom for å ikke lengre føle et behov for å få bekreftelse på alt man gjør og på den man er!

Selvtillit er ikke noe du finner utenfor deg selv, det ligger inni deg! Du kan ikke finne det i bøker, i TV-serier, hos venninna di, hos mamma, i denne artikkelen, eller hos en coach. Kanskje det er der reisen starter, men det er søren meg ikke der du finner den! For selvtilliten ligger ingen andre plasser enn i hodet DITT! Du må ha tillit til deg selv og den du velger å være. 

Tillit er et ganske sterkt ord. Tenk litt over det. Å ha tillit til noen vil si at du stoler på dem, og at de er verdt å legge sin sjel i. Man har tillit til de man elsker. Det er jo tross alt én av de største grunnene til at man elsker noen. Jeg elsker en person, fordi jeg virkelig føler en sterk tillit til den personen. Men hva med tilliten til meg selv? Har jeg det? Det er det aller viktigste spørsmålet av de alle her!

anerkjenn

…Har du tillit til deg selv? Om du har det, trenger du ikke bekreftelse fra andre! Du har tillit og tro nok på den du er og at de valgene du tar er gode nok! De trenger ikke en karakter, en godkjennelse, eller en kommentar fra andre. Men valgene du tar trenger å få godkjennelse fra deg selv. Kun deg selv! Men da må du gi dem en godkjennelse.

Kjære leser, lær deg selv å kjenne. Bli kjent med den du er på dypet av alt du har opplevd, alt du tenker, og alt du håper å oppnå! Hvem er du egentlig? Hva er det som gjør at du skiller deg ut i mengden? «Men jeg skiller meg ikke ut!» sier du kanskje?! Jo, du gjør det! Hadde du bare våget å vist hvem du er til verden, hva dine innerste tanker, ønsker, behov og meninger så ut som, ville du VIRKELIG ha skilt deg ut! Ingen tenker på samme kreative nivå som deg. Så, hva er det som er så unikt med deg? Har du glemt det? Finn det frem! Se på det. Le litt av det! Hyll det! Klapp for det! Elsk det! Og ikke minst ha tillit til det! Det har tross alt vært trofast mot deg – så vis at du er trofast tilbake ved å vise tillit!

Gjør du dette, vil du raskt merke at selvtilliten får en skikkelig boost! De rundt deg vil merke at du har fått en annen energi rundt deg – hele verden vil merke det! Energi er tiltrekningskraft. Du vil kunne stå sterkere i valgene dine når du er i god kontakt med verdiene dine! Andre vil merke at du er sterkere! Du vil merke at andre ser en forandring, og ballen vil fortsette å rulle i din favør.

Masse lykke til med å finne tilliten til deg selv! Du trenger ikke la andre ha tillit til det du gjør, når du nå finner frem tilliten til deg selv, da vil også andre få tillit til deg – helt automatisk! Det eneste som betyr noe er hva du selv mener er rett!!!!!! Jeg kan ikke få sagt det nok! Selv lar jeg heller familien min og de rundt meg mene at jeg er gal, enn å vike unna for mine drømmer, mål og litt rare påfunn, haha! Jeg kommer alltid til å være min egen største heiagjeng – og jeg oppfordrer deg med denne artikkelen til å være det samme for deg selv!

Kommentarer

kommentarer