TANKEN OM TANKEN

Av Linda Elin Aase - 7. november 2017

Som mindfulnessinstruktør og helsecoach med spesialisering innenfor fagfeltet vold og traumatisk stress møter jeg stadig mennesker som opplever sterke, ukontrollerbare følelser. Noen vil kalle det for angst.

Selvsnakk – vår indre stemme

Uansett navn, er tema som går igjen, eget negativt selvsnakk i form av indre dialog eller tanker om du vil. Når vi nå vet at vi har det sted mellom 80 000 – 90 000 tanker i løpet av en dag, så kan det være god grunn til å bli kjent med hva som foregår i vår egen indre verden. Størstedelen av vår indre dialog er nemlig ubevisst, det er bare noe som får pågå, uten at vi stopper opp og tar stilling til det som foregår.

Måten vi snakker til oss selv er med å påvirke hvordan vi føler oss, men også hvordan kroppen vår reagerer og kommuniserer. Altså hele vår tilstand av kropp, tanker og følelser.

Stopp, observer, aksepter – la gå.

Vi vet alle hvor vanskelig det kan være å stoppe tanker. I mindfulness-praksis lærer vi å bli bevisst på hva som foregår inn i oss gjennom å observere tanker, følelser og fysiske fornemmelser i kroppen, for deretter å gi aksept til at tanken, følelsen, kroppsfornemmelsen. Vi trenger ikke like den, eller ikke like den. Vi stiller oss som en nøytral observatør. Det er som det er akkurat nå.

Når vi så inntar denne posisjonen og ser på det som foregår med avstand, så vil vi se at der ligger muligheter til å velge en respons eller handling. Er dette noe jeg kan gjøre noe med? Eller skal jeg la det være som det er og la det ligge. Vi bruker vår indre dialog til å ta stilling til det som er akkurat nå, på en bevisst og konstruktiv måte.

Mangel på kontroll

Når det gjelder mennesker jeg møter, er gjennomgangstema opplevelsen av mangel på kontroll, og da ofte i form av ting vi ikke kan ha kontroll på, som for eksempel hva andre tenker om oss. Det vet vi jo ikke uten at vi spør, vi kan ikke lese andres tanker,  ingen kan lese våre tanker heller – heldigvis for det!

Men her har vi et valg. Vi kan spørre dem det gjelder hva de tenker, eller vi kan akseptere at vi ikke vet. Eller til sist, hvis vi skal utgi oss for å være ”tankelesere” så kan vi i alle fall lage oss gode tanker om det andre tenker. Det er mye mer nyttig og gir oss andre følelser og andre positive kroppslige reaksjoner. Det motsatte blir selvplageri, og det er jo svært så meningsløst.

Så kan noe gjøres?

Som helsecoach bruker jeg i tillegg effektive velfungerende teknikker for å eksternalisere tankene, se på dem, omforme dem, og ikke minst, finne ut hvilken funksjon tankene har – den positive intensjonen. Kan den bevares med å tenke annerledes?

Vi får altså en ny synsvinkel. Jeg oppfordrer mine kunder til å lage en avtale med å prøve ut den nye tanken en tidsperiode for å se om noe endrer seg.

Min erfaring er at det i de fleste tilfeller gjør det.

What if I Fall,

Oh but darling,

what if you fly?

Kommentarer

kommentarer