Noe av det verste jeg vet er å late som om…

Av Jan Otto Hovda - 25. januar 2016

Jeg får ofte høre av mine nærmeste at jeg er for mye alene, og at jeg må passe på så jeg ikke blir ensom. Dere som kjenner meg godt, vet at jeg elsker å være for meg selv, og at det er da jeg får ladet batteriene mine, samtidig som jeg får gjøre det jeg liker aller best; skrive, studere interessante videoer, artikler og bøker, nerde meg på nye tema jeg finner, male, ta bilder – ja, det å kunne være kreativ og skape noe helt av meg selv, uten noen forstyrrelser. Slik er det lettere for meg å leve i min egen boble, hvor alt er greit. Jeg slepper å høre nedlatende kommentarer, være vitne til unødvendig drama, snakke om uinteressante tema, og bruke tiden min på å «late som».

Noe av det verste jeg vet, er å late som om; late som om at jeg er interessert, eller okei med small talk, med sladder, ja – med tullprat generelt. Jeg er flink, og blir flinkere hver dag som går, til å bare trekke meg unna, bytte tema, eller rett og slett konfrontere når det er noe jeg er uenig i. Når det blir snakket dårlig om enkeltpersoner, istedenfor å diskutere tanker og idéer blir jeg uvel. Jeg har ikke noe til felles med de som bare vil snakke om festen de var på, om de som var på festen og hva de gjorde, og hvorvidt den og den har lagt på seg, eller ikke. Det interesserer meg ikke, og jeg lærer ikke noe nyttig av å diskutere det heller! Det kommer ingenting godt ut av å diskutere andre mennesker – så lenge det ikke er på en god måte!

Jeg elsker å snakke om det som motiverer og inspirerer mennesker, hva det er som gjør at de er villig til å gå den ekstra mila for å komme dit de ønsker å være. Jeg vil vite alt som rører dem, hva som får dem til å føle de sterkeste følelsene. Hva de tror på, og hvorfor. Deres idéer og teorier om mennesket, livet og universet. Hva som fikk dem til å ta de valgene de tok, og hvor de har tenkt seg videre. Det beste jeg vet er å se andre snakke om det de elsker, det de synest er viktigst i livet – lidenskapen deres. Det er så fint, og det er det som er viktig for at verden skal gå videre – ikke hva han eller hun hadde på seg, som ikke så bra ut.

Tilbake til at jeg er så mye alene. Jeg er som sagt alene fordi det er det jeg trivest best med, og fordi det ligger i naturen min, da jeg er introvert. MEN jeg kan trivest like mye i selskap med andre – så lenge det er kjærlighet og vekst der! Jeg tror jeg har brukt «ensomheten» som en slags beskytter også, fordi jeg vet at jeg er veldig annerledes enn veldig mange andre. Det som interesserer meg, er ikke noe som de fleste vet hva er en gang – så det har vært bedre å bare holde det for meg selv. Det som driver meg, er troen på det uvisse, det spirituelle, det store, at det er så mye mer der ute, og at fremtiden ser lys ut. Jeg bruker fritiden min på å skrive ned det jeg er takknemlig for og det jeg vil oppnå i livet videre. Jeg mediterer og prøver å finne nye måter å gjøre dette på hele tiden, slik at jeg kommer i bedre kontakt med meg selv. Jeg utforsker min tro, og finner nye ting å stille spørsmål ved hver dag. Jeg kan sitte i timesvis og se på videoer om psykologi, filosofi, spiritualitet og livet etter døden – jeg elsker det! Jeg skriver og skriver og skriver… Jeg føler jeg får snakket med noen når jeg skriver ned alt jeg tenker på og alt som interesserer meg – heldigvis har jeg startet en egen blogg, i tillegg at jeg får skrive på denne bloggen, slik at jeg kan dele mine innerste tanker med dere! Jeg prøver hele tiden å finne MIN vei her i livet og den beste måten å leve mitt liv på. Jeg har en stor trang til å vokse og til å nå større mål, og ønsker dypt å inspirere andre til å gjøre akkurat det samme for seg selv!

Så lenge jeg kan huske har verdiene mine betydd mye for meg, og jeg har alltid stått opp for det jeg mener er rett! Det er jeg veldig stolt over og glad for at jeg har fortsatt med. Allikevel kreves det en god del jobb for å bli flinkere til å komme i kontakt med sine verdier – spesielt når man er voksen og livet hiver deg ut i alle slags situasjoner og utfordringer! Heldigvis har jeg vokst, fått mer tak på hva alt «dette» er, jeg har fått enda sterkere kontakt med mine verdier og det jeg tror på, jeg har sett hvor viktig det er å faktisk dele mine ideér og tanker med andre, og jeg har sett – mer og mer, hvor tullete det er å holde det inne og ikke vise det til verden! For i det jeg startet å akseptere at ikke alle vil bry seg om alt «dette», og kanskje også snakke dårlig om det – var nettopp da ting løsnet! Jeg må gjøre det jeg elsker, for så å dele det – for de som trenger det og som liker det, er også nettopp dem jeg gjør det for! Det er alt som betyr noe! Det som er unikt, spesielt og lite snakket om, er også det som oftest bør bli snakket om! Jeg vedder på at det er SÅ mange som er i samme båt som meg, og føler at det er best å bare holde alt for seg selv – for det er jo tross alt så få som tenker som deg! Da er jeg her for å fortelle deg at; det er det ikke! Omfavn det, elsk det, og del det videre med andre – du er ikke alene!!!

Det som interesserer meg aller mest, er mennesket. Enkelt og greit, men allikevel så vanskelig. Jeg interesserer meg i mennesket på en annerledes måte. Jeg vil vite hvorfor. Hvorfor til alt. Jeg er en som stiller spørsmål til alt, men som for det meste holder spørsmålene for meg selv. Jeg lurer på hva livet egentlig er, hvorfor vi er her, jeg tror på at det er noe mer enn «bare» denne jorda og dette livet. Jeg er veldig intuitiv, sensitiv og spirituell – altså IKKE en realist, noe som gjør meg veldig åpen for nye muligheter og idéer. Jeg elsker å stille spørsmål ved vår eksistens. Jeg elsker å lære mer om hvorfor vi mennesker er så utrolig ulike, men samtidig samme person når alt kommer til alt. Hvordan de ulike personlighetstypene virker på hverandre og hvordan vi kan lære å forstå hverandre bedre. Det skremmer meg å tenke på at de er så få som tenker over slike ting. At de ikke engang vil snakke om det, for åhh – jeg har prøvd, hehe! Men jeg skjønner det, og ikke minst respekterer det – vi er alle ulike og ser verden helt på vår egen måte. Jeg kunne bare så inderlig ønske at vi var mer åpne til hverandres syn på verden – og kunne vise mer respekt og kjærlighet!

…Når jeg nå i senere tid har delt mer og mer private tanker og temaer som interesserer meg med mennesker i det «virkelige liv», men også på Facebook, Blogg og Instagram har jeg merket en mye større tilhørighet. Jeg har også blitt tryggere på meg selv og min lidenskap. Det er som en lek å dele mine tanker og litt sprø idéer nå, og det føles RETT!!! Det siste året har jeg knyttet sterke kontakter med andre mennesker som tenker likt som meg, som både jeg kan lærdom av, men som også jeg kan gi lærdom til. Det er slike forhold jeg vil skape, og jeg er på god vei!

Disse menneskene jeg har hatt kontakt med, på ulike måter, er sjeler som er åpne for nye idèer, de er selvbevisste, kjærlige, respektfulle, emosjonelt intelligente, fokusert fremover; mot noe større og bedre – for så å gi av seg selv til andre, de stiller spørsmål til livet, har sterke verdier og er ikke redde for å dele dem med andre, åpner seg opp og er ikke redde for å vise sårbarhet, heier på deg og pusher deg videre, og er hele tiden på jakt etter å få andre til å føle seg bra… Åh, så rørt jeg blir når jeg skriver dette; FOR DETTE ER GODE MENNESKER! Dette er autentiske sjeler som ikke diskuterer tull, og som ikke en gang tenker på å snakke om tull, da de er for opptatt med å utforske livet, seg selv og de rundt seg på en fin og vekstfremmende måte! Når jeg har en samtale med disse menneskene føler jeg meg så levende! Jeg snakker som en foss, (noe som veldig få får oppleve) svelger ord, og blir helt oppslukt! Det er så utrolig godt å få snakke ut om idéer, tanker og teorier man har holdt for selg selv så lenge, og ikke få noen dømmende blikk tilbake, men heller en bekreftelse, samt nye, inspirerende tanker om temaet!

Jeg tenker ofte tilbake til et sitat jeg leste for et par år siden, som lyder som følger: «Du er gjennomsnittet av dine 5 nærmeste venner.» Dette er både veeeldig skremmende og veeeelig fint å tenke på! Det er klart at vi blir påvirket av de rundt oss – uansett hvor sterkt vi står plantet i våre egne verdier og overbevisninger. Er vi rundt positive mennesker, som beskrevet over, vil vi automatisk bli mer positive selv. Vi vil jobbe for å bli den beste versjonen av oss selv, bygge større mål, ha en mer gjennomtenkt visjon og skape enda flere gode forhold!

Ett av mine mål for dette året er å ta vare på de gode forholdene jeg har tiltrukket til livet mitt nå, men også å fortsette med å få kontakt med flere likesinnede sjeler. Jeg er ikke hun som har den typiske vennegjengen, men jeg har gode, sterke forhold til de som får meg til å føle meg ekstra glad og levende, uansett om jeg bare ser dem et par ganger i året. Alder har ingenting å si for meg heller, her står det kun på sinnet! Jeg har venner som er alt fra 4, 15, 40 til 80 år. Mine nærmeste forhold har oftest vært til de som er eldre; de som har en dypere forståelse til livet generelt, og som faktisk lytter til en gal filosof på 22 år, hehe!

soul connections

Mine råd til deg som kjenner deg igjen i dette, er å:

Få bedre kontakt med hvem du er innerst inne.

Kjenne på hva dine viktigste verdier betyr for deg, og hvorfor.

Utfordre deg selv – du vet selv på hvilke plan.

Ikke ta livet så alt for seriøst – hva er egentlig livet?

Del dine tanker og idéer med de rundt deg.

De som liker det du gjør, vil elske at du våger å dele litt av deg selv.

Skap dype, meningsfulle forhold som får deg til å smile.

Fortsett å lære mer av det som interesserer deg, slik at du kan lære det bort til andre.

Ta vare på deg selv, elsk troen din, hyll verdiene dine og stå stødig i meningene dine.

//Bilde-kilde: Pinterest.com//

Kommentarer

kommentarer